IKT har et stort potensiale til kommunikasjon og til at elevene kan uttrykke seg på nye måter med lyd og bilde i tillegg til tekst. Med nettet og bredbånd kan elevene dele det de lager med andre enten det handler om lokalsamfunnets historie eller ulike stoffers frysepunkt. Resultatene av gruppearbeidene trenger ikke lenger å støve ned, de kan bli til informasjon og inspirasjon til andre – ikke minst til foresatte, besteforeldre og andre elever.
Kort sagt: IKT kan tas i bruk på ”gammelmåten” eller man kan tenke nytt.
Søren Langager (forsker ved Danmarks Pædagogiske Universitet) snakker om forankrerne – de som ønsker å videreføre gårsdagens skole og forandrerne – de som ønsker å vie andre læringsmedier og de auditive og visuelle medier større årvåkenhet.
Gammelmåten
Læreboka på nett – læreboka blir ”piffet opp” med medieklipp, lenker til kontrollerte nettressurser, flotte bilder, noen animasjoner og lignende. Læreboka anno 2007 som stolt kan vises fram. Hvorfor gammelmåten? Jo, det er fortsatt et pensum som skal læres, eleven er fortsatt konsument og eleven blir lett en reprodusør og lærestoffet ”overføres” i form av lekser og ”høring”..
Den digitale læringsplattformen brukes til å gi beskjeder til elevene og foresatte (mer effektivt enn gamle dagers ranselpost), til innlevering av oppgaver (bekvemt både for elever og lærere – enklere å ha oversikt, læreren slipper de store bunkene med kladdebøker). Her kan det føres fravær og summeres på en enkel måte… Hvorfor gammelmåten? Jo, alt er som før – kommunikasjonen går fra lærer og til elever og fra elevene til læreren. Oppgavebesvarelser blir lett fortsatt en privatsak mellom lærer og elev.
Glosepugg med IKT må jo være en drøm… mekanisk pugging, det norske ordet opp på skjermen skriv inn på fransk, tysk, spansk… automatisk retting med lydeffekter, test deg selv, hør uttalen…Læreren kan ha autmoatiske glosetester hver uke og kan registrere resultat og progresjon i flotte tabeller…. Gammelmåten? Ja, men selvsagt mer effektiv…
Nymåten:
Elevene produserer selv lærestoff for hverandre ved hjelp av videokamera, digitalt kamera, Powerpoint og lignende. Ressursene legges ut på nettet, tilgjengelig for andre. Elevene blir rodusenter og lærestoffet skyller gjennom elevene. (Se Grete Jamissen). Se Høykom-prosjektet sciencegrid.no
Det finnes mange slags digitale læringsmiljøer – en blogg eller en hjemmeside kan være et slikt. Her kan elevene presentere egne skriverier, oppgaver, kommentarer etc. som kan deles med andre – enten en engere krets som gruppen, klassen eller vidt og åpent ut på nettet. Noe av det viktigste er at andre kan kommentere – komme med ris og ros og utfyllende informasjon. Her kan læreren legge ut sine kommentarer og andre enn den produserende eleven kan se dem hvis man ønsker det. Læring kan bli en mer sosial sak enn en privat sak og vi kan lære av hverandre og vi kan sammen bygge ny kunnskap.
Bruk IKT til å komme i kontakt med en klasse i England, Frankrike, Spania. Lag felles prosjekter om temaer elevene er opptatt av. Bruk språket i praksis, lær gloser gjennom å snakke. ”Learning by doing” på en ny måte. Lag podcasts (lydprogram i MP3-format) og filmer. Presenter hjemstedet, norske artister (hva med heavy metal som er så populært i utlandet…), program om norske polfarere for elever i en engelsk skole… Læreren får ikke den samme kontrollen over glosene og lineariteten i læreprosessen men elevene kanskje lærer mer?
Poenget er at ny teknologi kan tas i bruk på mange måter – det er dessverre enklest å tenke tradisjonelt og å ta i bruk teknologien som en forlengelse av dagens måte å undervise og lære på. Nytenking krever mer, også prøving og feiling. Calle Dons fra Høgskolen i Sør-Trøndelag lanserte et radikalt forslag på skolelederkonferansen på Lillestrøm i høst: spreng skolen! Dons tenkte da på alle forsøkene på å isolere skolen fra samfunnet rundt; lukke ned elevenes arbeider i digitle læringsmiljøer uten kontakt med omverdenen, fokus på smartboards som (kan) brukes til å fortsette den lærersentrerte pedagogikken. I stedet ønsket Dons at elevene skal være forskere og produsenter som bruker digitale verktøy til å uttrykke seg med. Dons var derfor mer opptatt av lap-top-PCer og trådløse nettverk som fremmer ”forskning” i felten og samarbeid mellom elever.
Den nye studenten
Avdelingssdirektør Øystein Johannesen i UFD, henter i en presentasjon kalt "Den digitale almenningen" fram "den nye studenten" som ikke studerer på vanlig måte, men som (hentet fra en OECD-rapport):
Teknologien er med på å endre elevene- og studentenes måte å arbeide på og må i neste omgang derfor også endre skolen. Dette passer også veldig godt sammen med tankene om ulike læringsstiler og at vi som mennesker har styrker og svakheter i forhold til syn, hørsel, kroppsopplevelse osv. og at vi lærer med ulike sanser
Valg av teknologiske løsninger har betydning for pedagogikken og omvendt.
Av: Atle Røijen (tekst og foto) atle.roijen@hil.no for tilleggsinformasjon og kommentarer.
