 Denne artikkelen er ment å bringe noen bruddstykker fra ITU-konferansen 2007. Siden jeg er journalist med lærerbakgrunn og jobber i Høyvis så har jeg et hjerte som banker for skolen og for bruk av ny teknologi. Det vil prege det jeg trekker fram her. I tillegg var jeg den eneste fra Høyvis som var til stede, og derfor er det begrenset hva jeg rekker over på en konferanse med paralellsesjoner. Jeg kombinerer derfor eget "referat" og egne refleksjoner med bla. å lenke til nettsidene til ITU (og til Kongsberg vgs. som også hadde en fyldig dekning av konferansen). Jeg bruker så mye spalteplass på dette fordi jeg mener at det er mye å lære fra konferansen også for folk som ikke var til stede, og at denne artikkelen kan brukes for å gå videre med de viktige temaene som ble tatt opp.
ITU som pådriver
ITU har vært en overvåker og pådriver av IKT i utdanningen i 10 år. På årets konferanse var det på tide å se både bakover og framover. Temaet for konferansen var "Fremtidens skole". Det er helt klart et sprang fra dagens skole, hvor IKT bare gradvis er på vei inn (se ITU-monitor), til en fremtidsskole hvor IKT må være et av de aller viktigste verktøyene integrert i alle fag, og hvor IKT er med på å endre selve måten undervisning og læring foregår på. Mange mener at dagens skole fortsatt er preget av formidlingspedagogikken hvor elevenes oppgave i alt for stor grad er å reprodusere ferdigtygget lærestoff. Opp mot det setter man bildet av eleven som forsker og læreren som medforsker og mentor. "Riktig" bruk av IKT kan være med på å bidra til dette. Avstanden til denne fremtidsskolen kan synes lang, og undertegnede registrerte en viss rådvillhet og resignasjon blant deltakerne i debatten om "ITU 10 år: 10 spørsmål" (se egen artikkel).
En kritisk venn
Konferansen ble innledet av Roger Pedersen (SV), politisk rådgiver i Kunnskapsdepartementet. Han kom med mange godord om ITU og kalte organisasjonen for en "kritisk venn", noe han mente at ITU skal fortsette med å være. Han pekte på at undervisningen ikke automatisk blir bedre med bruk av IKT, spørsmålet om hvordan IKT brukes er sentralt.
- IKT aleine gir ikke verdens beste skole… 80% av nasjonalbudsjettet i framtida sitter mellom ørene, sa han.
- På IKT-området har vi to hovedutfordringer: For det første er vi som utdanningssystem ikke flinke nok til dra nytte av de investeringer som er gjort – kort sagt - å ta mulighetene i bruk. For det andre har vi noen områder som ikke er tilstrekkelig godt ivaretatt.
Som eksempel på det siste nevnte han både skoleledernes digitale kompetanse og lærerutdanningen som må bli bedre. Lenke til innledningen.
På høyden i en flat verden
 Morten Søby kalte sitt innledningsforedrag for "ITU 10 år som fremtidssøker - På høyden i en flat verden". En litt kryptisk tittel. Forklaringen kom til slutt: det å se seg selv er å være på høyden mens en flat verden henspeiler på globaliseringen hvor alle kan konkurrere om alt og det ikke spiller noen rolle hvor man befinner seg. Når man er på høyden, ser man hva man kan og ikke kan, og har mulighet til å utvikle seg. Refleksjon er et stikkord. Søby stilte spørsmålet om det har vært et digitalt kunnskapsløft i skolen og svarte selv:
-Vi har ennå ikke fått et digitalt kunnskapsløft etter min vurdering, IKT monitor er en dokumentasjon av det., sa Søby.
Kreativitetsprisen
Solvang og Rollsløkka skole fra Hamar vant årets Kreativitetspris. De ble plukket ut blant 25 foreslåtte skoler. Skolene har, i samarbeid med Hamar Innovations Studios, Høgskolen i Hedmark og fjellklatrerne Stian Vollmo og Aleksander Gamme, deltatt i prosjektet ”Hamar Til Topps”. Premien er valgfritt IKT-utstyr for 15000 kroner, til hver skole.
Himalaya-ekspedisjonen ble rammen rundt omfattende prosjekter ved skolene, hvor elevene lærte om historie, religion, kultur og språk, og hvor teknologien ble brukt til informasjonsinnhenting og å kommunisere med fjellklatrerne – mens de var underveis mot toppen!
Juryen mener at skolene på en forbilledlig måte har grepet mulighetene som prosjektet har gitt, i tillegg til at de har integrert dette i egne opplegg ved skolene, og slik fått mye ut av dette teknologisk, faglig og pedagogisk.
Lærere og elever fra Solvang skole var til stede og presenterte opplegget. En av lærerne uttalte:
-Tenk å få en pris for noe som var så morsomt!
Det fysiske læringsmiljøet
Arkitektur er ikke nøytral. Det er innskrevet et budskap i arkitekturen, en antakelse av hva bygningen skal brukes til og hvordan. Dagens skoler er stor sett designet ut fra gårsdagens forståelse av hva skole og læring skal være for å sette det på spissen. Dvs. rom med plass til inntil 30 pulter og et kateter hvor mulighetene til gruppearbeid ikke er optimale. Arkitekt og skoleplanlegger Bruce Jilk var invitert til å si noe om dette i forhold til fremtidsskolen. Jilk sa at læring oppstår i situasjoner hvor eleven er opptatt med å høste erfaringer, og at det er viktig å legge til rette for både formelle og uformelle læringsarenaer.
- Tilnærmingen til utforming av skoler må være buttom-up. Det er viktig at elevene selv opplever engasjement og får lyst til å lære når de er på skolen. Når læringssituasjonen er dynamisk må omgivelsene ha de samme egenskapene. Mitt mål er å designe skoler som ivaretar læringsaktiviteter. Les mer på ITU sine nettsider.
Markedsplasser for digitale læringsressurser
Digitale læringsplattformer eller LMS står sterkt i vår skoleverden. Man snakker ofte om at de er katalysatorer for digital kompetanse. Flere undersøkelser viser at LMSene i stor grad blir brukt til å administrere læringen mer enn å fremme læring - dvs. pedagogisk bruk av IKT i skolen. Dette har leverandørene av LMSene, i første rekke Fronter og it's learning tenkt å gjøre noe med. Det mest spesielle er at de har valgt hver sin tilnærming. Det ble tydelig på seansen "Markedsplasser for digitale læringsressurser".
Arne Bergby fra it's learing ønsker å bygge opp repositorier eller samlinger av kvalitetssikrede læringsressurser med leverandører som TV2, Aschehoug, Gyldendal mm. Læringsressursene skal gjøres søkbare ut fra tema, og større objekter skal deles opp i mindre, søkbare enheter slik at læreren eller eleven kan bruke enkeltinnslag i lærearbeidet. Disse repositoriene vil være tilgjengelig også for andre LMS eller for dem som ikke bruker LMSer i det hele tatt. Man vil nå repositoret via en egen nettside.
Roger Larsen entret "scenen" etter Bergby og mente at det it's learning presenterte var gammeldags tenkning og sammenliknet det med et kjøpesenter. På nettet trenger man ikke noe mellomledd mellom leverandør og kunde (avskaff kjøpesenteret), og derfor er det etter hans mening kunstig å bygge opp repositorier. Det viktige blir standardisering av formatene slik at objektene kan søkes fram og hentes rett inn i LMSene. Larsen var derfor opptatt av "klyngesøk" - funksjoner som gjør det mulig for elevene/studentene å søke blant mange (godkjente) ressurser på en gang (og uten at man får så mange tilslag som når man søker ute på hele nettet).
Larsen var også opptatt av den største innholdsprodusenten: skolen selv og behovet for å bygge opp gode systemer for deling av læringsressurser.
Det siste er helt klart et godt poeng. I dagens situasjon ligger det en god del læringsressurser "nedlåst" i LMSene. For å få tilgang må du være autorisert, og det er du bare så lenge du er elev eller strudent ved en institusjon. Tanken må være at slike ressurser legges på egne servere utenfor LMSene slik at alle, alltid kan ha tilgang.
Bjørn Rustberggaard fra firmaet Inspera kommenterte innleggene og konstaterte bla. at vi ikke har et velfungerende marked og at det er et problem.
-Det finnes ingen offentlig styring og det foregår en maktkamp, sa han. Etableringen av NDLA (Fylkeskommunene minus Oslo har gått sammen om å etablere et repositorium for læringsressurser til videregående skole - min kommentar) vil forbedre situasjonen på kort sikt, men ødelegge den på lang sikt.
Avdelingsdirektør Øystein Johannesen merket seg kravet om standarder og offentlig styring.
- Det er livsfarlig å styre for sterkt for tidlig, sa han.
Han mente også at NDLA er unikt i Europeisk sammenheng og at alle er tjent med NDLA.
NRKs mektige arkiv
Merkelig nok kom ikke problemene med tilgang til NRKs arkiver opp. Her ligger jo en hel nasjonalarv og venter på at skolen skal ta den i bruk. Tilgangen skulle vært åpnet i høst, men EØS-avtalen har kommet som en hindring. Konkurransevridning heter det. I stedet kan vi følgelig komme i en situasjon hvor ressurser fra TV2 blir gjort tilgjengelig via repositoriet til it's learning og samarbeidspartnere.
New Milennium learners
 OECD (Organisasjon for ekonomisk samarbeid og utvikling) er opptatt av den nye digitale generasjonen. Dvs. de som er oppvokst med Internett - født i 1985 eller seinere. Hvilke krav stiller de til skolen? Francesc Pedró, senior policy analyst i OECD var invitert til konferansen for å snakke om New millenium learners. Prosjektets målsetting er å analysere de såkalte «milennials» ut fra for å finne ut hvordan den digitale teknologien påvirker utviklingen av kognitive ferdigheter, læringsforvetninger, sosiale verdier og livsstil.
OECD-prosjektet vil kikke på fire utdanningsutfordringer:
SMS-språket. Skal vi akseptere dette nye, digitale "kortspråket"? Hvordan skal vi forholde oss?
Elevenes høye ferdighetsnivå og digitale forventninger.
- Utdanningssystemene har problemer med å følge opp elevene fordi er så flinke og kan så mye. Jeg kaller «The Milennium Learners» IKT gourmeer. Selv i ung alder har de utviklet en avansert digitalsmak.
"Rethinking" - den nye teknologien åpner opp for å tenke på nytt i forhold til hvordan vi organiserer våre liv både privat og i samfunnet ellers. Hvordan kan det være med på å endre undervisning og læring?
Sikkerhet - med internett kommer hele verden på godt og ondt inn i skolen og hjemmet; pornografi, ulike meninger som tildigere har vært undertrykt og/eller forbudt (nazisme, pedofli...) med muligheter både til å påvirke unge sinn og etablere uønsket kontakt.
Francesc Pedró holdt en engasjerende innledning hvor han brukte mange instruktive og morsome videoklipp.
Les mer på nettsidene til ITU og lytt til intervju med Francesc Pedró. Les mer om New Millenium Learners på OECD's nettsider.
Skole og forsker i samarbeid
Lærer ved Åskollen skole i Drammen, Kristine N. Jensen, presenterte hvordan hun har brukt IKT på en kreativ måte i forbindelse med et prosjekt om steinalderen på 4. trinn. Elevene laget en interaktiv Powerpoint-presentasjon med et klikkbart bilde av steinalderbosetninger med hus, bål, offerplass etc.Ved å klikke på objektene kom man til egne sider med tekst og bilder som fortalte om livet i steinaldersamfunnet. I forlengelsen av dette drøfter Hans Christian Arnseth muligheter og utfordringer i forhold til å utvikle og realisere produktiv læring med IKT. Det var interessante observasjoner. Arnseth pekte bla. på at  elevene fordelte oppgaver mer enn at de samarbeidet om oppgavene, og at de var fort fornøyde. De la ikke sin sjel i arbeidet. Det var også så som så med det faglige innholdet. Arnseth sa bla:
-Læreren må tenke problemstillinger, temaer og ikke faginnhold som skal gjennomgås. Elevene må utfordresog de må ha tilgang til varierte ressurser. Elevene må ansvarliggjøres i forhold til de andre elevene og i forhold til normer og må lære seg å begrunne påstander. Hvorfor-spørsmål er viktigere enn hva-spørsmål. Elevene må utdype, klargjøre og eksemplifisere. Læreren må hjelpe elevene på vei med spørsmål som "har du tenkt på det?". "hva om du gjorde sånn eller sånn?". Dermed kan elevene lære ferdigheter som er nyttige i seinere skolegangen og til livet utenfor klasserommet.
Skallebank
 Konferansen ble innledet med en installasjon med en artist som spilte på eget hode med trommestikker. Samtidig laget han og en datamaskin lyder. På storskjermen bak ble det vist video fra en annen trommeseanse. Inspirerende! Det gjør seg å starte en konferanse med et kulturelt uttrykk! Innpakningen av årets konferanse var for øvrig minst like lekker som den pleier å være - stor blomsteroppsats og mange enkeltblomster på scenen, flotte konferansemapper, mye bruk av videoklipp, deilig håndmat etc. ITU er alltid gjennomført!
Veien videre
Morten Søby avsluttet konferansen med å spørre om konferansens form har utspilt sin rolle. ITU-konferansen skal være et møtested mellom forskning, akademia og praksisfeltet. Ser vi på deltakerlista var bare 19 skoler representert og ca. 10% av deltakerne kom fra praksisfeltet. Det er jo også et tankekors at vi fortsatt benytter "formidlingspedagogikken" når vi inviterer til samling. Kan man tenke seg andre, mer "elevaktive" metoder som er mer effektive og som gir deltakerne erfaringer som de kan ta med seg? Man føler seg jo ganske proppa etter en konferanse og så går man tilbake til hverdagens jag. Hvilke avtrykk setter konferansen i egen praksis? Som deltakere har vi også en jobb å gjøre; reflektere over hva vi har opplevd og diskutere det med andre, En slik konferanse kunne feks. være starten på en ny prosess. Ved hjelp av sosial programvare (Web 2.0), kunne vi bla. opprette ulike diskusjonsfora for ulike temaer. Det ville også være å ta nettverkstenkingen et skritt videre og å sette ressursene i salen i forbindelse med hverandre og med de som holder innleggene.
ITU-monitor
På konferansen ble en ny ITU-monitor 2007 om skolerikets tilstand på IKT-området presentert.  Undersøkelsen viser at skolen ikke klarer å integrere IKT i undervisningen. Lærerne har ikke den kompetansen som skal til for å nyttiggjøre seg digitale verktøy for å bedre elevenes læring. Dette er hovedbildet i den omfattende kartleggingen av alle de prosessene som skal bidra til en digitalt kompetent skole. Så mange som 9 av 10 elever på sjuende trinn benytter IKT-verktøy færre enn fire timer i uka.
Les mer om undersøkelsen
Bloggen og podcastene til "Småripsa" ved Kongsberg vgs
Les mer om ITU på organisasjonens nettsider
Av: Atle Røijen - atle.roijen@hil.no for kommentarer og tilføyelser.
|
