 Jeanette Tranberg er 42 år og tok lærerutdannelsen ved Høgskolen i Vestfold i moden alder. Forrige skoleår underviste hun på Færder videregående skole i IKT valgfag. Hun er opptatt av IKT og læring, men har selv ingen lang fartstid som PC-bruker.
-Jeg hadde faktisk ikke tatt i en PC før for 6 år siden, sier hun til hoyvis.no. Da måtte jeg ringe til bror min og spørre om hvordan man starter ”greia”.
Digitale mapper
Ved lærerutdanningen i Vestfold integrerer man bruk av IKT i undervisning og læring. Studentene må lage sine egne nettsider og legge ut sine besvarelser på nettet (”transparente” digitale mapper). Høgskolen benytter LMS (Fronter), men studentene kan bruke de publiseringsverktøyene de selv ønsker i tillegg. Kravet er at veiledere, medstudenter og andre skal få tilgang til innholdet.
-Jeg hadde ikke vært der jeg er i dag uten dette opplegget, sier hun. Jeg hadde i tillegg den fordelen at jeg kunne ”touch-metoden” på skrivemaskin. Jeg var ikke fremmed for bruk av tastatur og trengte ikke å lære det i tillegg til bruk av PC og nett ved siden av faglige utfordringer.
Et velfylt ”diginal”
Jeanette Tranberg tar for tiden videreutdannelse i IKT og læring ved Høgskolen i Stord- Haugesund. I lager hun en innholdsrik pedagogisk blogg : Diginalet - det digitale pennalet (som består av flere blogger, organisert til et nettsted), hvor hun bla. tester og beskriver Web 2.0-programvare (deltagerdrevne, interaktive nettjenester), og reflekterer og samler ressurser omkring temaene: blogging, spill, mappemetodikk, wiki's, podcaster, web design og digitelling (hennes forslag til et norsk begrep på digital storytelling). Sidene er svært nyttige for alle som ønsker å følge med i hva som skjer, og det var via diginalet at hoyvis.no kom i kontakt med henne. Jeanette brukte nemlig blogg aktivt - som mappeverktøy - i undervisningen i sin klasse på Færder vgs. og det fanget min interesse.
-Hvorfor startet du med blogg i undervisningen?
-Vel, det var flere grunner. Den ene fordi personlige publiseringsverktøy var en viktig del av pensumet i valgfaget. Publisering er etter min mening kanskje den beste måte å opparbeide seg digital dannelse og kommunikativ kompetanse på. Samtig fikk jeg sjansen til å teste ut blogg som mappeverktøy sammen med elevene, jeg hadde god erfaring med mappevurdering fra egne studier, og ønsket å dele denne med elevene.
- Ble det mer enn en informasjonsblogg? Tok elevene i bruk blogging selv?
-Vi brukte Blogger.com - som er selve bloggverktøyet, som en LMS. Jeg hadde to blogger, en hvor jeg la ut oppgaver, og en annen hvor jeg informerte om andre ting. Elevene hadde hver sin blogg også, hvor de publiserte sine mappeprodukter og refleksjoner. Tanken var at elevene på denne måten skulle få en innføring i hvordan de kan lage sitt eget læringsrom - et sted hvor de kan samle ressurser og produkter, kommunisere, samarbeide og vurdere hverandre, samt et sted hvor de kan reflektere og dokumentere sine prosesser.
-Hvilke andre verktøy brukte dere? Erfaringer?
 -Vi prøvde wiki. Jeg slet litt med å få i gang samarbeid på wiki. Det hang kanskje sammen med at jeg ikke formulerte oppgavene godt nok. Vi etablerte også nyhetsleser - Bloglines.com - basert på RSS-teknologi, slik at innholdet kommer til oss istedet for at vi bruker tid på å lete det opp selv. Vi la til hverandres blogger, slik at vi kunne følge med om noen i klassen hadde publisert noe nytt på sin blogg. Jeg brukte dette hele tiden som kommunikasjonsmiddel for tilbakemelding på oppgaver.
-Elevene valgte bort Podcast, til fordel for digitelling - digitale historier. Begge deler er moro. I fortellingene brukte vi Photostory 3 og Windows MovieMaker hovedsaklig. Da kom en lærer - Leif Harboe -fra en annen kant av landet (via min blogosfære) meg og klassen til unsetning med gode tips underveis. Vi brukte også hans elevers historier som motivasjon og idebank til våre historier. Her kunne elevene selv velge om de ville skrive på norsk eller engelsk. Og noen valgte faktisk engelsk, slik at lesere utenfor Norge kunne følge med på de multimodale tekstene. Vi hadde en utvekslingsstudent i klassen fra USA, og for henne var dette sikkert verdifult og inkluderende.
-Det var et totimers fag så vi hadde ikke allverdens tid til rådighet noe mitt første år som lærer, prosessen og produktene, bærer preg av. Det ble en del grunnleggende teori, som naturlig nok er på sin plass når man skal opptre som redaktør. Ofte når vi endelig kom godt i gang, så var timen over og jeg slet faktisk med å få elevene ut av klasserommet ganske ofte. Et luksusproblem for en lærer på vidergående vil jeg påstå.
Delingskultur
Jeanette var overrasket over hvor lett elevene tok i bruk ulike programmer. De hadde gode digitale ferdigheter, men var ikke så kjent med delingskulturen og programmene på det feltet (wiki, google docs, blogger etc.), og forsto ikke helt nytten av det til å begynne med.
-Vi fikk tidlig til en veldig god atmosfære og elevene var engasjerte og interesserte. Jeg ble advart i idefasen mot at elever generelt på videregående kom til å prøve seg på sabotasje og fandenskap, og det var en ikke så liten skepsis jeg møtte til å la elever publisere noe som helst, enten det gjalt hjemmeside eller annet. Flere mente at elevene trengte å lære Word og Excell, fordi de ikke kunne det godt nok. Mine tanker var tvert i mot at hvis vi gir elevene tillitten og ansvaret så er de fleste seg sin rolle bevisst. Vi hadde ingen problemer eller ubehageligheter i forhold til publisering underveis - heldigvis.
"Mine tanker var tvert i mot at hvis vi gir elevene tillitten og ansvaret så er de fleste seg sin rolle bevisst. Vi hadde ingen problemer eller ubehageligheter i forhold til publisering underveis - heldigvis. "
-Jeg tror noe av grunnen til det er at vi fikk til en delingskultur hvor vi delte kunnskap og erfaring og hjalp hverandre. Jeg er opptatt av at ”læreren ikke kan kunne alt” – spesielt ikke innenfor IKT. Jeg har som sagt ikke holdt på med dette mer enn 6 år selv, og hadde elever i gruppa som var usikre på enkelte områder. Nivået var egentlig ganske spredt. Elevene ble mer komfortable gjennom veksling av roller i forhold til ressurser. Det er viktig å bruke kollektivet – noen er gode til det ene, og noen er gode til noe annet. Alle er gode til noe. Det er viktig for læreren å finne ut hva den enkelte er god på, og ofte også å gjøre dem selv oppmerksomme på hva de er gode på. Det var knakande kjekke elever… Sånn sier sikkert alle lærere, men da jeg gikk ut fra klasserommet tenkte jeg mang en gang: Dette får jeg ikke oppleve igjen …
-Du underviste i et rent IKT-fag. I Kunnskapsløftet skal IKT integreres i alle fag. Har du noen tanker om det?
-IKT skal i Kunnskapsløftet ikke være et fag ved siden av, men en grunnleggende ferdighet, hvor digitale verktøy er usynlige. I IKT valgfaget var digital kompetanse mer enn grunnleggende ferdigheter, og verktøy en del av fokuset. Elevene hadde allerede grunnleggende ferdigheter (som: kunne åpne programvare, sortere og lagre informasjon på datamaskinen, samt beherske enkle ferdigheter i bruk av datamaskin og programvarer.), og de fleste var allerede også produsenter av digitalt innhold og samarbeidet med andre digitalt - i en eller annen sammenheng (de var med i sosiale nettverk, brukte digitale kameraer, filmet med mobiler osv.). De var selv med på å utarbeide fagplanen og læringsmålene etter sine interesser. Det innebar blant annet samarbeid og produksjon av innhold i form av lyd, bilde, og tekster. De ønsket å videreutvikle sin kompetanse. I dette arbeidet brukte vi digitale verktøy som mobiltelefon og YouTube, slike verktøy som ofte er bannlyst i skolesammenheng, sammen med blogg. Elevene sto fritt i å velge innholdet, det eneste kravet var at det skulle være nyttig for andre eller en selv.
-Trenger vi et rent IKT-fag?
-Det er jeg litt usikker på. Vi trenger kompetente veiledere med høy digital kompetanse. Vi må gjennom en prosess før vi oppnår en flytende digital kompetanse, og vi trenger grunnleggende ferdigheter for å gå denne prosessen - alle lærende. Flere uttalelser peker på at hvis IKT integreringen skal bli vellykket, så må det være en helhetlig satsing hvor teknologien, pedagogikken og organiseringen henger sammen. En hellig treenighet som må tilrettelegges av en leder med innsikt. Denne innsikten kommer ikke av seg selv, og kanskje det mest prekære i forhold til integrering i dagens situasjon er å stille krav til at ledere har digital kompetanse som strekker seg utover grunnleggende ferdigheter.
Internett har kommet for å bli!
-Etter at Web 2.0 gjorde sitt inntog, fikk skolen en unik mulighet til å posisjonere seg i forkant av elevene på den digitale arena. Har vi utnyttet denne muligheten? Hvis vi ikke har digitalt kompetente lærere vil vi sakke akterut, og på ny bli tilskuere på den digitale arena. Konsekvensen blir at vi ikke får ta del i den digitale dannelse, som i aller høyeste grad har blitt en del av dannelsesbegrepet med innføringen av den femte grunnleggende ferdighet. David Warlick - skolemann og powerblogger fra USA, sier at: Gode lærere kan aldri erstattes av teknologi, men lærere som ikke bruker teknologi vil erstattes av lærere som bruker teknologi. Internet har kommet for å bli.
Bibliotekene har oversatt og skal kjøre 23 Ting internt i januar, et program som gir en introduksjon til ulike Web 2.0-verktøy. Dette lover bra, og kanskje kan programmet komme skolen til unnsetning. Her får man en konkret liste med Web 2.0 verktøy og tilhørende øvelser. Det konkrete er kanskje noe mange savner i forhold til IKT i Kunnskapsløftet. Når man aktivt begynner å bruke disse verktøyene i hverdagen, vil man utvikle sin digitale kompetanse. Man vil med økt bruk få utvidet innsikt og oversikt over forskjellige nyttige pedagogiske verktøy og i prosessen oppdage deres potensial i de forskjellige fag og i forhold til metoder, organisering og skole-hjem samarbeid. Selv erfarer jeg at nye ideer og inspirasjon oftest kommer frem gjennom samarbeid med andre lærere (f.eks. i en blogosfære eller i et sosialt nettverk).
Jeanette tar i bruk ulike digitale verktøy i forbindelse med egne studier. Bla. tar hun opp lyd og lager podcast av forelesninger.
Lydavtrykk
 -For meg er det viktig å ha med meg et lydavtrykk fra forelesninger og samlinger. Helt siden 2003, har jeg brukt denne studieteknikken, og jeg prøver å tenke på digitale verktøy som proteser jeg kan ta av og på etter behov. Jeg får sjelden med meg alt i en forelesning, og opplever ofte at jeg får så mange asosiasjoner når jeg lytter at jeg avsporer meg selv litt… Når jeg lytter etterpå kan jeg konsentrere meg bedre og får med mer fordi jeg kan stoppe opp og tenke og reflektere - begreper og abstrakte teorier får tid til å omdannes til visuelle bilder, før jeg så kan gå videre -eller tilbake for den saks skyld. Jeg kan også ta frem igjen opptak, og spille dem om igjen noen måneder senere, og ha nytte av innholdet fra et helt annet perspektiv og med helt andre mål i fokus enn ved første gang. Slik kan jeg mikse og blande andres erfaringer og ideer, og komme frem til nye løsninger, eller sprøsmåls- og problemstillinger. Til slike opptak bruker jeg enten en mp3-spiller med opptaksfunksjon, mobiltelefon med opptaksfunksjon eller en diktafon. Diktafonen fungerer best når jeg skal dele med andre igjen (publisere en podcast).
-Hvilke verktøy synes du er mest brukbare i en læringssammenheng(i øyeblikket)?
 -Uten tvil bloggen. Den er fundamentet og limet i det personlige læringsrommet. En blogg kan være eller bli nesten hva som helst du vil den skal være, og har et enormt potensial i læringssammenheng. Du bestemmer. Media skapte ved bloggens unfangelse et bilde av at den var en dagbok for fjortiser, noe som desverre førte til en trang fødsel. En lærer sa en gang: Jeg vet hva en blogg er, man gjør ikke noe annet enn å skrive en vanlig artikkel. Det er ikke noe nytt med det! Hvis man tror det, bør man abslolutt gå sammen med flere, ta i bruk 23 Ting, opprette en blogg og oppdage blogging. Man har i så måte mange positive overraskelser i vente. Nytteverdien knyttes til din oppfattelse av verktøyet. Ønsker du den bare skal være en huskeliste, blir den ikke mer enn det, ønsker du den skal være plattform for kommunikasjon og læring kan den bli nettopp det, både for deg og dine elever. Jeg anbefaler alle lærere prøve å blogge, både i og utenfor klasserommet!
Jeanette sverger til bloggen: "Den er fundamentet og limet i det personlige læringsrommet. En blogg kan være eller bli nesten hva som helst du vil den skal være, og har et enormt potensial i læringssammenheng. "
Atle Røijen - atle.roijen@hil.no for tilføyelser og kommentarer. |
